Studieforbundene under Kunnskapsdepartementet er en sentral del av infrastrukturen for livslang læring, kompetanseutvikling og inkludering i Norge. Dette bekrefter BDOs evaluering og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sine anbefalinger. Det foreligger nå et solid kunnskapsgrunnlag for å ta ordningen videre – fra struktur til strategisk virkemiddel.
Delingen er slått fast – nå må handlingsrommet brukes
Delingen av studieforbundsordningen mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) ble gjennomført for å sikre tydeligere sektorpolitisk forankring. Evalueringen viser at denne delingen har hatt ønsket effekt på studieforbundsnivå: identiteten er styrket, fellesskapet tettere og relevansen tydeligere.
Både BDOs evaluering og HK-dirs anbefaling peker på at regelverket i liten grad er justert etter delingen. Det betyr at mye av potensialet i ordningen ut mot de ulike organisasjonene fortsatt ikke er fullt utløst.
Nå er tiden inne for å bruke handlingsrommet delingen har gitt. Slik kan vi videreutvikle studieforbundsordningen som et treffsikkert og framtidsrettet virkemiddel i kompetansepolitikken, sier styreleder i Kompetanseforbundet, Trond Vegard Sagen Eriksen.
Studieforbundene i KD leverer på samfunnsoppdraget
BDO-rapporten dokumenterer høy måloppnåelse i studieforbundsordningen under KD. Kursvirksomheten bidrar i stor grad til formålene i voksenopplæringsloven og til de sektorpolitiske målene under KD, særlig innen arbeidsliv, inkludering og kompetanseutvikling.
Gjennom ideelle organisasjoner, frivillige ressurser og lokale læringsarenaer når studieforbundene voksne som ofte faller utenfor det formelle utdanningssystemet. Ordningen bidrar dermed komplementært, slik at hele utdanningsmaskineriet virker mest mulig sømløst for alle grupper i samfunnet. Dette gir opplæring med lave terskler, høy kvalitet og stor samfunnsnytte. Studieforbundene er et viktig supplement til universiteter, høyskoler, fagskoler og videregående opplæring. Infrastrukturen og kvalitetssikringen av aktørene som studieforbundsordningen representerer, bidrar også inn i det formelle utdanningssystemet. Det leveres opplæring i stor utstrekning mot ordninger som teoriundervisning mot fagbrev i samarbeid med fylkeskommuner, leveranser mot Bransjeprogramordningen, Kompetansepluss, Norskopplæringsordningen og videreutdanningstilbud i samarbeid med UH-sektoren.
I takt med Stortinget og regjeringens ambisjoner
Regjeringens plan for Norge 2025–2029 trekker frem at fremtidig velferd og verdiskaping avhenger av livslang læring, omstillingsevne og høy arbeidsdeltakelse. Kompetanseutvikling forutsetter flere veier inn i læring gjennom hele livet. Dette trakk også Stortinget frem når de delte ordningen i 2020.
Her treffer studieforbundsordningen direkte gjennom å tilby fleksible, arbeidslivsnære og inkluderende læringstilbud i hele landet, og bidrar til:
økt omstillingsevne og produktivitet i arbeidslivet
inkludering av grupper med svake forutsetninger i utdanningssystemet
lavere terskler for deltakelse og kompetansepåfyll
styrking av demokratisk deltakelse og sivilsamfunnets læringsarenaer
En målrettet satsing på studieforbundsordningen er derfor ikke bare utdanningspolitikk – det er arbeidslivs-, integrerings- og demokratipolitikk.
Spissing, forutsigbarhet og modernisering
HK-dir anbefaler Kunnskapsdepartementet å spisse forskriften tydeligere mot departementets sektorpolitiske mål, og å følge dette opp med en mer differensiert finansiering. Kompetanseforbundet støtter denne retningen. Spissingen handler om å å tydeliggjøre hva ordningen skal levere på – og sikre at ressursene gir størst mulig effekt opp mot samfunnsoppdraget.
Samtidig er det avgjørende å sikre stabilitet og forutsigbarhet i finansieringen. Studieforbundene må ha rammer som gjør det mulig å planlegge langsiktig, opprettholde kvalitet og investere i utvikling.
Modernisering av ordningen er også nødvendig. Digitale og fleksible læringsformer, bedre statistikkgrunnlag og forenklede rapporteringsløsninger vil styrke både kvalitet, tilgjengelighet og legitimitet – uten å svekke det ideelle og bidraget gjennom frivillighetens egenart.
Dialog og felles ansvar videre
15.januar deltok Kompetanseforbundet i dialogmøte med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, HK-dir og Vofo. Departementene var tydelige på at den videre oppfølgingen av evalueringen skal skje i dialog med sektoren.
Delingen av studieforbundsordningern er nå bekreftet som et riktig grep. Veien videre handler om å spisse ordningen slik at vi kan levere enda bedre på innhold, få på plass sterkere virkemidler og en klarere rolle i norsk kompetansepolitikk. Det er et felles ansvar – og en stor mulighet, sier styreleder Trond Vegard Sagen Eriksen.
Kompetanseforbundet vil bidra aktivt i dette arbeidet. Vårt mål er å videreutvikle studieforbundsordningen slik at den i enda større grad kan levere på samfunnets behov – i samspill med øvrige deler av utdanningssystemet, arbeidslivet og integreringsarbeidet i samfunnet.
Redaksjonen 
