Redaksjonen 176 649 personer deltok på kurs i regi av studieforbundene under Kunnskapsdepartementet i 2025. Bak tallene ligger et omfattende arbeid fra ideelle organisasjoner og frivillige over hele landet, som sammen bidrar til å gjøre studieforbundsordningen til et av de mest effektive kompetansepolitiske virkemidlene i Norge.
I en tid preget av rask teknologisk utvikling, omstilling i arbeidslivet og økende behov for kontinuerlig kompetansepåfyll, blir livslang læring stadig viktigere. Studieforbundene spiller her en sentral rolle ved å tilby fleksible, tilgjengelige og relevante læringsarenaer for voksne i alle livsfaser.
I 2025 ble det gjennomført over 9 500 kurs og nær 239 000 kurstimer, med aktivitet i 321 kommuner. Dette viser en landsdekkende infrastruktur for kompetanseutvikling som når bredt ut og som supplerer det formelle utdanningssystemet, sier generalsekretær i Kompetanseforbundet, Kent Gudmundsen i en kommentar.
Det som skiller studieforbundene fra mange andre aktører, er hvordan opplæringen utvikles og gjennomføres i tett samarbeid med arbeidsliv, organisasjoner og frivillighet. Dette gjør at tilbudene treffer reelle kompetansebehov, samtidig som de er kostnadseffektive. Samfunnets investeringer utløser betydelig egeninnsats fra organisasjoner og frivillige, noe som gir høy effekt per krone.
Mange av kursene er direkte knyttet til kompetansebehov i arbeidslivet, blant annet innen organisasjonsarbeid, arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. Samtidig bidrar opplæringen til å styrke deltakelse, inkludering og kompetanse i brede lag av befolkningen.
Deltakelsen er høy i alle aldersgrupper, med særlig stor aktivitet blant voksne i yrkesaktiv alder. Kvinner utgjør flertallet av deltakerne, men tilbudet når bredt på tvers av kjønn og livssituasjon. Dette understreker studieforbundenes rolle som en inkluderende læringsarena.
Lanserer ny statistikkportal
Samtidig lanserer Kompetanseforbundet en ny statistikkportal som gir et mer helhetlig bilde av kompetanseinnsatsen fra studieforbundene i KD. Portalen samler data fra flere sentrale virkemidler, inkludert studieforbundsordningen, norskopplæring, Kompetansepluss og bransjeprogram. Over tid vil også fylkeskommunal aktivitet inngå i oversikten.
Den nye løsningen gjør det mulig å følge utviklingen tilbake til 2021 og gir et bedre innblikk i betydningen studieforbundene i KD har for kompetansepolitikken i Norge.
I en tid der både arbeidsliv og samfunn er i rask endring, er behovet for fleksible læringsarenaer større enn noen gang. Studieforbundene representerer en modell som kombinerer offentlig støtte med sterk mobilisering av sivilsamfunnet. Dette bidrar ikke bare til kompetanseutvikling, men også til å opprettholde viktige fellesarenaer for læring, deltakelse og opplysning.
Skal Norge lykkes med omstilling, inkludering og høy sysselsetting i årene som kommer, vil denne delen av utdannings- og kompetansepolitikken være avgjørende.
Les mer på vår statistikkside.
