Redaksjonen Seks av ti NHO-bedrifter opplevde i 2025 et udekket kompetansebehov – en trend som har holdt seg stabil over mange år. Mangelen på riktig kompetanse går direkte utover virksomhetenes konkurransekraft og evne til omstilling. NHOs kompetansebarometer for 2025 som ble lansert 23.februar 2026 dokumenterer et betydelig og vedvarende kompetansegap i norsk arbeidsliv.
Behovet er særlig stort innen yrkesfaglige og tekniske fag. Ingeniør- og tekniske fag, håndverksfag og IKT peker seg ut som områder med høy etterspørsel. Samtidig melder mange bedrifter at de har utfordringer med å finne søkere med riktig kompetanse, og at det er krevende å kombinere jobb og utdanning for egne ansatte. Mange opplever også at det er vanskelig å få oversikt over etter- og videreutdanningstilbudene som finnes, og å vurdere kvalitet og relevans.
Dette bildet understreker betydningen av et mer helhetlig og tilgjengelig system for livslang læring.
Studieforbundene under Kunnskapsdepartementet er en sentral del av denne løsningen. Gjennom fleksible, arbeidslivsnære og praksisorienterte tilbud bidrar studieforbundene til at ansatte kan styrke sin kompetanse parallelt med jobb. Tilbudene er ofte modulbaserte, tilpasset lokale og regionale behov, og særlig relevante for små og mellomstore bedrifter som ikke har egne opplæringsavdelinger.
Kompetanseheving skjer i stor grad allerede ute i virksomhetene. Et stort flertall av bedriftene oppgir at de tilbyr ulike former for opplæring og kurs, og mange ser kompetanseutvikling som et strategisk virkemiddel for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Samtidig gir undersøkelsen tydelige signaler om at bedrifter som arbeider mer systematisk med etter- og videreutdanning, oftere opplever at kompetanseheving faktisk dekker behovene deres.
Her spiller også samarbeidet mellom NHO, partene og Kompetanseforbundet om Kompetanseattester en viktig rolle. Kompetanseattester dokumenterer læringsutbytte fra etterutdanning og synliggjør konkret kompetanse, ikke bare deltakelse. Det gjør det enklere for arbeidsgivere å forstå hva ansatte faktisk kan, og styrker verdien av ikke-formell opplæring i arbeidslivet. I en situasjon der mange virksomheter etterlyser bedre oversikt og kvalitetssikring, bidrar kompetanseattester til økt transparens og tillit.
Når NHO etterlyser en tydeligere satsing på livslang læring og oppfølging av Kompetansereformutvalgets forslag, er det avgjørende å bygge videre på strukturene som allerede fungerer. Studieforbundene har nasjonal dekning, tett samarbeid med arbeidslivet og lang erfaring med å levere relevant kompetanseutvikling i hele landet.
Kompetansegapet i norsk arbeidsliv er ikke midlertidig. Det er strukturelt og vil forsterkes av teknologisk utvikling, grønn omstilling og demografiske endringer. Skal Norge lykkes med omstilling og verdiskaping i årene som kommer, må livslang læring være en integrert del av arbeidslivet.
Studieforbundene er klare til å bidra.
