Regjeringen halverer tilskuddet til studieforbundene i KD – ber Stortinget reversere kuttet

Regjeringen foreslår å halvere tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet, fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. — Dette er et dramatisk kutt. Det rammer både inkluderingsarbeidet og etterutdanningen i arbeidslivet, og det rammer et av de viktigste lavterskeltilbudene for de 700 000 som står utenfor arbeid og utdanning. Vi ber Stortinget rette det opp, sier generalsekretær Kent Gudmundsen i Kompetanseforbundet.

I statsbudsjettet for 2027, som ble lagt fram onsdag, reduseres tilskuddet til studieforbund over Kunnskapsdepartementets budsjett med 50,2 prosent. Kuttet er isolert. Kunnskapsdepartementets samlede budsjett øker med 5,6 prosent, og ingen annen ordning på departementets område for kompetanse og livslang læring kuttes i nærheten av samme grad.

Rammer opplæring i arbeidslivet

I 2025 ga studieforbundene under Kunnskapsdepartementet opplæring til 176 649 deltakere på 9 501 kurs. Tilbudet spenner fra sertifiseringskurs for ingeniører og helsepersonell til opplæring for primærnæringene og kurs i regi av fagforbund og arbeidstakerorganisasjoner.

Studieforbundene er en landsdekkende infrastruktur for etter- og videreutdanning. Organisasjoner og fagforbund bruker den til å gi medlemmene sine kompetanse som arbeidslivet etterspør. Halveres tilskuddet, forsvinner ikke bare kurs. Da svekkes også kvalitetssikringen, kontrollen og de administrative strukturene som gjør opplæringen mulig — og de er vanskelige å bygge opp igjen.

Kent Gudmundsen, generalsekretær i Kompetanseforbundet

Ordningen er delfinansiert: statens tilskudd dekker bare en del av kostnadene, og resten finansieres av deltakere og organisasjoner.

Avgjørende for inkludering

Ifølge regjeringens egen budsjettproposisjon sto 700 000 personer i arbeidsfør alder utenfor både arbeid og utdanning ved utgangen av 2025. 100 000 av dem var under 30 år. Formålet med tilskuddet til studieforbundene er ifølge proposisjonen nettopp å «redusere utanforskap og fremje inkludering».

— Mange av dem som står utenfor, har lite formell utdanning og dårlige erfaringer fra skolen. Steget inn i et formelt utdanningsløp kan være for stort. Et kurs i et studieforbund er nært, fleksibelt og knyttet til et fellesskap. Det gir både kompetanse og tilhørighet, og for mange er det første steg tilbake mot arbeid og utdanning. Slik inkludering skjer i lokalsamfunnene, gjennom organisasjonene, og den kan ikke erstattes av et formelt utdanningstilbud alene, sier Gudmundsen.

Opplæringen dokumenteres med kursbevis. Studieforbundene i Kompetanseforbundet innfører nå også kompetanseattester, et regel- og rammestyrt system for å dokumentere ikke-formell opplæring hjemlet i voksenopplæringsloven og i tråd med europeiske standarder. Attestene gjør det mulig å vise fram læringen og bygge videre på den, blant annet ved vurdering av realkompetanse ved opptak til videre utdanning.

For dem som har lite eller lav utdanning, er dokumentert kompetanse ofte det som åpner døren til en jobb eller en utdanning. Det er inkludering i praksis.

Kent Gudmundsen

Beredskap krever kompetanse i hele befolkningen

Regjeringen peker selv på forsvar, sikkerhet og beredskap som en av de store utfordringene samfunnet står overfor, og 2026 er utpekt som totalforsvarsår. Kompetanseforbundet mener studieforbundene er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for totalberedskapen.

Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og nødetatene. Den handler om at arbeidsplasser, organisasjoner og lokalsamfunn har kunnskapen som trengs når krisen kommer. I en tid der beredskap er viktigere enn noen gang, svekker regjeringen den samme arenaen.

Kent Gudmundsen

Gjennom kurs og kunnskapsformidling i regi av organisasjoner og fagforbund når studieforbundene bredt ut i befolkningen, også der de formelle utdanningsinstitusjonene ikke er til stede.

Kutter i det regjeringen selv vil satse på

Regjeringen begrunner kuttet med at midlene skal frigjøres til andre prioriteringer og «for å sikre arbeidslivsretta kompetanse». I den samme proposisjonen skriver regjeringen at studieforbundene «tilbyr ikkje-formell opplæring som er arbeidslivsrelevant». Kompetansereformen prioriterer særlig to grupper: unge som står utenfor arbeid og utdanning, og dem som er i jobb og har kortest utdanning. Begge er sentrale målgrupper for studieforbundene.

— Regjeringen sier den vil få flere i arbeid, skape flere veier inn i utdanning og styrke beredskapen. Ledigheten er lav, sysselsettingsveksten avtar, og vi trenger både at flere kommer inn i arbeidslivet og at de som er der, får utvikle kompetansen sin. Da gir det ingen mening å halvere et av de mest arbeidsplassnære og inkluderende virkemidlene staten har, sier Gudmundsen.

Et overraskende tidspunkt

Ordningen ble evaluert av BDO i 2025. I budsjettproposisjonen skriver regjeringen at den vil se på ordningen opp mot evalueringen og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2028.

— Regjeringen har varslet en gjennomgang av ordningen, men halverer tilskuddet før gjennomgangen er gjort. Da tas den viktigste beslutningen før vurderingen er på plass. Funnene fra evalueringen tilsier at ordningen bør spisses og målrettes mot arbeidsliv og inkludering. De tilsier ikke at den skal halveres, sier Gudmundsen.

Ber Stortinget ta grep

Kompetanseforbundet ber nå partiene på Stortinget ta grep og reversere kuttet i budsjettbehandlingen.

Dette er et lite beløp i statsbudsjettet, men et stort tap for ordningen og for dem den når: arbeidstakere som trenger mer kompetanse, mennesker som står utenfor arbeidslivet, og et samfunn som må stå bedre rustet i krise. Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen, og vurdere videre utvikling samlet når regjeringen kommer tilbake, slik den selv har varslet.

Kent Gudmundsen