Realfagskrisen løses ikke i opptakstallene

Flere studieplasser er nødvendig, men kommer for sent. I en felles kronikk i E24 peker generalsekretær Kent Gudmundsen og NITO-president Kjetil Lein på at kompetansebehovet i norske virksomheter må løses hos dem som allerede er i jobb — og at studieforbundene er det virkemiddelet som allerede står klart.

Norge mangler ingeniører og teknologer. NHOs kompetansebarometer anslår underdekningen til 7 450 ingeniører, og 60,5 prosent av bedriftene oppgir et udekket kompetansebehov. Debatten om realfagskrisen har den siste tiden vært løftet av både Høyres Ola Svenneby, NHO-sjef Ole Erik Almlid og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

I kronikken, som stod på trykk i E24 31. juli, støtter Kompetanseforbundet og NITO behovet for et realfagsløft i skolen, sterkere ingeniørutdanninger og studieplasser dimensjonert etter arbeidsmarkedets behov. Men de peker på et forhold som ofte blir borte i debatten: leveringstiden.

En elev som velger T-matte til høsten, er ferdig utdannet ingeniør et godt stykke ut på 2030-tallet. Virksomhetene som mangler kompetanse nå, har ikke ti år. Arbeidsstyrken i 2030 er i all hovedsak allerede ansatt.

Kent Gudmundsen, generalsekretær i Kompetanseforbundet

Et virkemiddel som allerede er i drift

Skal realfaglig og teknologisk kompetanse løftes hos dem som er i arbeid i dag, trengs et virkemiddel som virker raskt, når bredt og treffer folk der de er. Kronikkforfatterne mener Norge allerede har det: studieforbundene.

Studieforbundene under Kunnskapsdepartementet er tuftet på fag- og yrkesorganisasjonene og de ideelle utdanningsaktørene, og representerer i praksis hele det organiserte arbeidslivet. Her leveres korte, arbeidslivsrelevante kurs i hele landet, som kan tas ved siden av jobb. Ordningens særtrekk er at initiativet ligger hos arbeidstakeren selv, gjennom egen fag- eller yrkesorganisasjon.

Apparatet er etablert, kvalitetssikret og i drift, og koster en brøkdel av å bygge noe nytt. Likevel går utviklingen feil vei. Tilskuddene til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet er økt med 6,3 prosent siden 2021, mens prisveksten har vært om lag 26 prosent. Realverdien er svekket i en periode der kompetansebehovet har økt kraftig.

Kent Gudmundsen

To grep i kompetansebudsjettet

Statsråden har varslet et eget kompetansebudsjett i statsbudsjettet for 2027. Kompetanseforbundet og NITO foreslår to konkrete grep:

1. Kompetansebudsjettet må telle voksne i arbeid, ikke bare studieplasser. Det bør settes en uttalt ambisjon for arbeidslivsrelevant etter- og videreutdanning innen realfag, teknologi og digital kompetanse, og tilskuddet bør kunne differensieres slik at disse emnene prioriteres.
2. Kort opplæring må få verdi. Mye av det ingeniører og teknologer faktisk lærer i arbeidslivet, blir aldri dokumentert. Sammen med NHO, KS og Fagforbundet har Kompetanseforbundet levert en rapport med anbefalinger om kompetanseattester med kompetansepoeng — samme anbefaling som Kompetansereformutvalget har gitt. Slik blir læring i arbeidslivet synlig og etterprøvbar for arbeidsgiver, og mulig å bygge videre på gjennom realkompetansevurdering mot fagskole og høyere utdanning.

I 2027 legger regjeringen frem en ny strategi for realfag og teknologi, parallelt med oppfølgingen av Kompetansereformutvalget. Kompetanseforbundet og NITO skal være tydelige bidragsytere i begge prosesser.

Aasland har rett i at politikk virker. Men den virker bare der den treffer. Skal realfagskrisen løses i dette tiåret, må politikken nå både dem som skal velge matematikk til høsten og dem som allerede står i jobb.

Kent Gudmundsen