Redaksjonen I statsbudsjettforslaget for 2026 videreføres den nominelle rammen til studieforbundene godkjent av Kunnskapsdepartementet – samtidig som ordningen svekkes med 6 millioner kroner som følge av bortfallet av Studieforbundet AOF Norge – penger som kunne gått til satsing på arbeidslivets kompetansebehov og for økt integrering.
– Dette signaliserer manglende ambisjoner i en tid da livslang læring, økt integrering og kompetanseheving i arbeidslivet trengs mer enn noen gang, sier generalsekretær Kent Gudmundsen i Kompetanseforbundet.
I en tid der kompetansebehovene endres raskt i møte med digitalisering, grønn omstilling og et mer fleksibelt arbeidsliv, har studieforbundene en særskilt posisjon som lavterskelaktører med dybdekunnskap og lokal tilstedeværelse i hele landet.
Kompetanseforbundet organiserer de studieforbundene som er godkjent av Kunnskapsdepartementet — Akademisk studieforbund, Studieforbundet Livslang Læring og Studieforbundet Næring og Samfunn — og arbeider systematisk for at studieforbundene skal levere komplementært med det øvrige offentlige utdanningstilbudet.
Nådde nær 190.000 personer i 2024
Studieforbundene i KD leverte etterutdanningstilbud gjennom Voksenopplæringsloven til nær 190 000 personer i 2024. Dette viser at ordningen når mange – også grupper som ofte faller utenfor formelle utdanningsløp. Samtidig har regjeringen i sitt forslag til budsjett signalisert styrking av høyere yrkesfaglig utdanning med 900 nye fagskoleplasser – et grep Kompetanseforbundet ønsker å rose. Men i den samme budsjettpakken stagnerer viktige støtteordninger som Bransjeprogram og Kompetansepluss, og mange tilskuddsordninger har i praksis vært underdimensjonert i forhold til søkermassen. Når studieforbundsordningen i KD, som i mange tilfeller kan tilby kostnadseffektive og nisjebaserte kurs, verken prisjusteres eller styrkes, svekkes en potensiell motor for inkludering, fleksibilitet og kompetanseheving i arbeidslivet.
Å videreføre rammen nominelt enda et år reduserer kapasiteten og signaliserer at man ikke prioriterer livslang læring på arbeidstakernes premisser. Kompetanseforbundet mener dette er svakt i en tid preget av store behov for omstilling, inkludering og faglig oppdatering.
Mangel på framtidsvisjon
Studieforbundene bidrar daglig til å levere komplementære tilbud til de store institusjonene i utdanningssystemet. Der universiteter, høgskoler og fagskoler arbeider med mer omfattende og tidkrevende programmer, kan studieforbundene raskt tilby fleksible moduler, sertifikater, kompetanseattester og lokale opplæringstilbud. De ideelle strukturene, den nasjonale dekningen og medlemsnettverkene gir et stort potensial for effektiv distribusjon og fleksibilitet etter behov.
I møte med økt press på offentlig pengebruk er det avgjørende å styrke det som allerede virker – aktører med nær kontakt til arbeidslivets kompetansebehov. I budsjettforhandlingene på Stortinget har Kompetanseforbundet derfor en klar forventning: en tydelig styrking av studieforbundsordningen i KD, slik at rammevilkårene kan møte framtidens behov — og ikke lenger nøye seg med nominal videreføring uten reell satsing.
Samtidig som vi heier på satsingen overfor fagskolene, ber vi Stortinget om å se helhetlig på kompetansepolitikken – og erkjenne hvordan studieforbundene kan fungere som fleksible broer mellom de store institusjonene og de som ofte står utenfor. I dialogen om en kommende kompetansereform vil Kompetanseforbundet være en aktiv støttespiller og pådriver.
– Vi anerkjenner og applauderer satsingen på flere fagskoleplasser – det er et nødvendig og viktig grep. Men satsingen må være helhetlig. Dersom satsingen på livslang læring og studieforbundene i KD ikke dekker de reelle behovene, vil mange ende opp med å stå utenfor – og kurs vil ikke bli satt opp. Det har vi ikke råd til, sier Kent Gudmundsen, generalsekretær i Kompetanseforbundet
Studieforbundene står klare til å bidra mer – dersom rammebetingelsene følger behovene og kostnadsveksten som også våre medlemmer står i.
